Sammenligning av blogg

Vi har fått i oppgave å sammenligne tre forskjellige blogger. Jeg har valgt disse tre bloggene:

« Ja, vi elsker» http://javielsker.blogspot.com/

« På hjortefot» http://www.vgb.no/341

« Oslostil» http://www.oslostil.com/

«Ja vi elsker» står først og fremst på svensk, mens « På hjortefot» står på norsk, og « Oslostil bloggen» har mye tekst på engelsk.

Jeg synes «Ja vi elsker» var mest overskikkelig av disse tre bloggene. På den bloggen hadde du alt skrevet samlet og overskikkelig nedover siden. Den har også med bilder og det er bra.

«Oslotil» var også ganske overskikkelig. Der har vi en forside også må man klikke seg videre innover. Bloggen har mange bilder og gir et bra førsteinntrykk. Det negative med denne siden var at det var veldig liten skrift og ikke særlig mye tekst.

«På hjortefot» var mer uoverskikkelig. Det stod mye med liten skrift på sidene og det var store mellomrom mellom vært avsnitt. Bloggen kunne hatt mer bilder og det var generelt en rotete side.

Jeg synes ingene av bloggen var spesielt interresante. Den mest interessante må være «På hjortefot». Det er den bloggen jeg også tror folk flest ville lest av disse tre. Den omhandler et tema som kan være interessant og den er nokså lærerik. Jeg tror ikke så mange gidder å lese « Ja, vi elsker» for den er som sagt skrevet på svensk . «Oslostil» er ganske uinterressant vil jeg si. «Oslostil» er en blogg som virker ganske uferdig.

«Whitney får omsorgsretten»

Vi har fått i oppgave å finne en artikkel på nettet som interesserer oss og så skrive en kommentar til den. Jeg valgte en artikkel om Whitney Housten.

«Whitney får omsorgsretten»

Whitney Housten ( 43) er , som sikkert alle vet, en veldig berømt sangerinne. Hun har sunget låter som blant annet: « I will always love you» og « One moment in time». Det har vært mye drama rundt Whitney fordi hun lenge har vært dopmisbruker, alkoholiker osv. Hun er på bedringsens vei, men det har blitt diskutert at Whitney får beholde omsorgsretten for datteren. Denne artikkelen gir oss svaret på dette spørsmålet:

Whitney Housten får beholde omsorgsretten og jeg har valgt denne artikkelen for den omhandler en person jeg er interessert i. Artikkelen er kort og grei og forteller oss det viktigste. Den gir oss svar på spørsmål og den har med nødvendig fakta. Den har med bilder og er oversiktelig. Den har en bra og interessant overskrift som tiltrekker seg lesere. ( En bra overskrift har veldig mye og si for meg. )

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=140019

" Mannen som elsket Yngve"

Hei!
I dag skal jeg skrive en filmanmeldelse av " Mannen som elsket Yngve":

" Mannen som elsket Yngve" er skrevet av Tore Renberg og handler om en ung gutt som heter Jarle. Årstallet er 1989 og Berlinmuren faller. Jarle går på Kongsgård videregående skole i Stavanger. Han spiller i et band som er i ferd med å slå igjennom, og har et nokså herlig liv. Han har verdens beste bestekompiss og verdens beste kjæreste, Kathrine. Men en dag kommer alt til å forandre seg. En ny elev starter i klassen. Han heter Yngve og er ikke som alle andre. Jarle blir betatt av Yngve og klarer ikke å la være og være i nærheten av han. Han svikter bandet og Kathrine for å være med han. Jarle blir helt forvirret og vet ikke hva han skal gjøre.

Jeg synes filmen var veldig bra. Det som gjorde den ekstra bra var at det var veldig gode skuespillere, og skuespillere man hadde sett før. Jeg hadde også hørt litt om filmen på forhånd så jeg visste litt hva den handlet om. Filmen forteller noe om de frustrasjonene som oppstår når man forelsker seg i en av samme kjønn, noe man ikke kan noe for. På den tiden var det også mindre åpenhet rundt homofili, så det var ekstra vanskelig.
Filmen er en film med mye drama. Den er veldig spennende og det skjer mye. Den er humoristisk og virkelig. Det som var litt negativt var at den sluttet ganske brått. Det var mange spørsmål man ikke fikk svar på. Spørsmål som: Ble Jarle og bestekompissen venner igjen?
Filmen har en aldersgrense 11 år. Det er en passe aldersgrense mener jeg. Den er ikke veldig vanskelig å forstå og den er lett å følge med på. Jeg gir filmen terningkast 5.