Dikt om Rødhette:

En jente en syk bestemor har,

og hun derfor ut i skogen drar.

Hennes mor bekymret for ulven blir,

men jenta forsiktig inn i skogen sklir.

På stien hun blomster plukker

jenta synger, neier og bukker

« Hvor skal du? » en mørk stemme sier.

Jenta ser opp og tier.

En grå og slu ulv hun ser

hun setter seg ned og ber.

« Jeg skal til min syke bestemor med kaker. »

«Jøss, det blir hun sikkert glad for din gode baker».

Ulven tenker for seg selv,

litt mat kunne lønt seg til i kveld.

En snarvei til bestemor han kan,

hun burde være lett å ta for hun er ikke akkurat noen « mann».

Den vesle piken utenfor huset står,

litt røyk ut fra pipen rår.

«Bank bank bank» lyder det.

«kom inn kom inn» tyder det.

Der bestemoren i sengen er,

føler jenta varme i sine tær.

Men jenta noe rart med bestemoren føler

hun hadde så underlig store ører.

Jenta legger kakene på bordet,

hennes øyne var også fryktelig store.

Like stor var hennes nese,

og hun begynte så sakte å pese.

Jenta spørr med gjestelige ord

« Hvorfor så stor munn bestemor?»

Bestemor ut av sengen flyr,

og jenta får frem et skikkelig hyl.

Det var ulven som der i senga lå

og i magen var bestemoren skitten og blå.

I magen jenta også kom,

f;r ulven endelig falt om.

Ulven var mett som en plett

og følte seg plutselig så veldig trett.

En jeger der ute vandret

han ulven så og stamret.

Han skjønner hva som er hendt,

og skjrer opp magen til ulven spent.

Ut kommer en frisk bestemor,

som plustelig følte seg så stor.

Ut kommer også vesle lille rødhette nå

som aldri alene til bestemor igjen skal gå.

Ulven er død, og de har alle blitt litt sprø.

Snipp snapp snute så er eventyret ute.